Borøya, Saraholmen og Furuholmen
Borøya
Navnet Borøya kan ha sin opprinnelse i dyrenavnet bjørn (berf). En annen tolkning er bord eller bånd, som knyttes til kalklagenes striper i fjellet eller til øyas lange, smale form.
Borøya har et areal på 289 dekar (mål). Øya er preget av langsgående rygger i
sørvest − nordøst-retning, som vi finner på mange av øyene i fjorden. Høyeste punkt er 23 meter over havet. Berggrunnen, kalk og leirstein, er fra kambrosilurtiden for omkring 500 millioner år siden.
Det var tidligere et gårdsbruk/husmannsplass på øya, og det finnes i dag vegetasjonstyper som stammer fra denne perioden. Denne vegetasjonen har høy verdi, og fra 2002 ble det satt i gang sauebeiting for å ta vare på det åpne kulturlandskapet. Det meste av øya, sammen med de nærliggende holmene Furuholmen og Saraholmen, har siden 2008 vært et naturreservat.
Se Borøya naturreservat.
Det sto også en utlåve på øya der gress ble oppbevart til vinteren kom, for så å bli kjørt over isen til Kjørbo. Pilarene står fortsatt i terrenget.
Midt på øya ligger to gravrøyser fra bronsealder (1800 fvt.−500 fvt.) eller
jernalder (500 fvt.−1050 evt.).
Kommunen overtok Borøya i 1950.
Saraholmen
Saraholmen lå opprinnelig under Kjørbo. Den hadde navnene Borøholmen og Borøykalven til Ernst Frølich kjøpte den i 1870.
Da fikk holmen navnet Saraholmen etter Frølichs kone Sarah. (En annen verson av navneopprinnelsen er at navnet er inspirert av Sarabråten i Østmarka som eides av hans venn og forretningsforbindelse Thomas Hefteye.)
Frølich fikk bygget en staselig sveitservilla her som var omgitt av spaserstier og utplantede syriner og andre prydbusker. Frølich bodde imidlertid bare tre år på øya.
Ny eier i 1873 var Charles Victor Løkke, som ble tvunget til å selge det hele på tvangsauksjon i 1898 til Muremester Peder Olsen. Han hadde tilnavnet "Gull-Peder". Det ble sagt at alt han rørte ved ble penger. Han bygget Saraholmen jernstøperi til produksjon av komfyrer og ovner. Dette var muligens i drift bare en femårs tid, og det skal ha stått igjen omkring 20 kjøkkenkomfyrer da "Gull-Peder" gikk konkurs. Det finnes minst en ovn til som nå er i privat eie og som er restaurert. Se bilde ovenfor.
I 1903 stod skredder Røsholm og M. Wang som eiere, men øya gikk nok en gang på tvangsauksjon i 1909 (1910?), og den ble solgt til Christiania Glasmagasin for 210 kroner. Nå ble det bygget fire arbeiderboliger for Høvik Glasverk som var eid av Christiania Glasmagasin.
Det er uklarheter i forbindelse med opplysningene ovenfor. Se lengre ned på siden.
På Saraholmen bodde det før andre verdenskrig (1940−1945) på det meste 16 familier med 30 barn i uisolerte hus uten strøm og telefon. Her kunne de bli isolert i lang tid både vår og høst når isen var for tynn til å gå på, men for tykk til å kjøre båt gjennom. En kan tenke seg foreldrenes bekymringer når de sendte barna til skolen over isen.
Etter krigen ble en del av boligene brukt som kommunale boliger for bostedsløse, inntil alt ble revet i 1962.
Trond Arnesen har skrevet en artikkel om hvordan det var å vokse opp på Saraholmen på
1950-tallet (se referanse nedenfor). Han skriver at det som gjorde livet spesielt her ute var at Saraholmen var et lite og isolert sted, det var mange fattige mennesker med sosiale problemer, husene var dårlige, og det manglet strøm og telefon.
De tydeligste steinmurrestene på holmen skriver seg fra ovnstøperiet.
I 1972 kjøpte Det norske Veritas Saraholmen.
I 1915 ble det funnet et hode av kleberstein på Saraholmen. Det kan forestille Magnus Eriksson (1316−1374) som var Norges og Sveriges første felles konge. Sakkyndige mente hodet måtte være en konsollstein (fremspring på vegg) fra Mariakirken i gamle Oslo. Man tror at det var den tidligere eieren av Saraholmen, Ernst Frølich, eller hans far, som hadde hatt steinen med seg. Hodet befinner seg nå på kulturhistorisk museum i Oslo.
Under et britisk flyangrep mot tyske skip på Oslo havn høsten 1941 ble et fly truffet og styrtet i sjøen ved Saraholmen utenfor Høvik Verk. To av flyverne ble reddet, og to omkom.
Uklarheter i kildene
På Lokalhistoriewiki står følgende:
"Støping av komfyrer til den daglige husholdning kom i drift på Saraholmen i 1861. Komfyrer med jernringer hvor kjeler og gryter kunne settes ned, var den gang noe helt nytt. Virksomheten ble lagt ned allerede i 1879, mens produksjonen av komfyrer ble overtatt av andre jernverk."
Det betyr at jernverksdriften foregikk før Peder Olsen kom til øya. Ellers må "andre jernverk" vært jernverk på Saraholmen.
I artikkelen; Arnesen, Trond. (2013). Saraholmen − min barndoms øy. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53, står det at det var Peder Olsen som bygget jernverket og fire arbeiderboliger.
I artikkelen: Nilsen, Freddy. (2006). Ovnen fra Saraholmen − glødende historie. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 46, står det at det var Peder Olsen som drev jernstøperiet. Det står også at det var Christiania Glasmagasin som bygget fire arbeiderboliger.
Furuholmen
Furuholmen har et areal på 4,7 dekar (mål). Den ble gitt som gave ved generalforsamlingen til Selskabet til Sandvikens Vel i 1946 av bakermester G. H. Østbye og fru Olava, til minne om fru Olavas avdøde søster, Petra Tjernslie. Navnet viser til tre furutrær som sto på øya, hvor det også var offentlig toalett. Furuholmen er fra 2008 en del av Borøya naturreservat.
Kilder:
Lokalhistoriewiki (Om Saraholmen)
Lokalhistoriewiki (Om Furuholmen)
Lokalhistoriewiki (Om flystyrt)
Bærum kommune. Månedens kulturminne
Høvik Verk vel 1915−2015. Høvik Verk vel
Arnesen, Trond. (2013). Saraholmen − min barndoms øy. Asker og Bærum historielags
skrifter nr. 53
Nilsen, Freddy. (2006). Ovnen fra Saraholmen − glødende historie. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 46
